Ettervern i avdeling Sophie
Vi har siden september ’06 hatt en egen avdeling med oppfølging av ungdom som bor på hybel. Arbeidet i avdelingen er rettet inn på å hjelpe den enkelte ungdom til å mestre en selvstendig tilværelse. Skolegang og fullføring av utdanning er viktige mål for arbeidet.
Ungdommene står ovenfor utfordringer som gjør hverdagene deres vanskelig.
Ved fylte 18 år blir de unge overført til NAV. Dette for at NAV skal dekke livsopphold og husleie, mens barneverntjenestene betaler for oppfølgingen.
Livsopphold varierer i dag fra kr. 5.197,- (Asker og Bærum kommuner) til kr. 5.521,- (Oslo kommune) pr. måned. Livsoppholdet skal dekke kostutgifter, klær og sko, husholdnings- og hygieneartikler, TV-lisens, fritidsaktiviteter, reiseutgifter, forsikring, innbo og utstyr.
Nav dekker i tillegg utgifter til husleie og strøm.
Vi opplever følgende utfordringer med nåværende system:
Dagens systemer lager sosialklienter.
Ungdommer blir klienter i to systemer; barneverntjenesten og NAV v/ sosialtjenesten.
De unge blir ofte værende i NAV til de er ferdig med videregående skole. Erfaringen viser at det da er vanskelig å motivere de unge til arbeid som alternativ til støtte fra NAV.
Er det mulig for NAV og barneverntjenenestene å løse spørsmål vedrørende økonomisk støtte seg i mellom, uten at ungdommen behøver å bli klient i begge systemer?
Måten den økonomiske støtten er organisert på setter ungdommene fast i en fattigdomsfelle.
Vi ønsker at de unge skal kunne ha en ekstrajobb ved siden av skole. Det å få ungdommer ut i jobb vil kunne gi mestringsopplevelser, gleden av å tjene egne penger og det vil gi arbeidserfaring. Alt dette er viktige faktorer for fremtiden. Unge som er overført til NAV, trekkes i sosialstønaden tilsvarende det inntjente beløpet. Dette systemet medfører at det ikke er fortjeneste knyttet til arbeid. Utgifter til livsopphold og støtte til husleie er på ca. 11.000 – 12.000 kr. pr. måned. Det er vanskelig å motivere ungdommer til å ta en jobb ved siden av skolen når egne inntekter fra arbeid medfører avkortning av støtten fra NAV.
Vi tror ikke at det er en god nok ordning når de unge ikke skal ha mulighet til å tjene penger og få erfaring for at arbeid er en forutsetning for det en skal oppnå i livet?
NOVA Rapport 3/2008 viser at barnevernsbarn utgjør en høyere prosentandel for å motta sosialhjelp enn ”vanlige” ungdommer. Videre viser rapporten at det er flere barnevernsbarn uten arbeid enn det er i resten av ungdomsbefolkningen
Vi erfarer at disse ungdommene er en gruppe som trenger hjelp til å komme seg ut på arbeidsmarkedet. Dette er en gruppe ungdommer som ikke har et økonomisk ”sikkerhetsnett” fra foreldre. Dette er ikke et ønske om at disse ungdommene skal tjene ubegrenset med penger og samtidig få økonomisk støtte fra NAV, men et ønske om å finne noen gode hensiktsmessige løsninger, som gjør at man kan hjelpe disse ungdommene slik at de lærer å klare seg selv.
De økonomiske rammene for støtte fra NAV medfører at normale aktiviteter for aldersgruppa blir uoppnåelige.
Ungdommer forteller selv at de ikke har råd til å delta på ulike aktiviteter sammen med andre, og at dette gjør at det blir vanskeligere å få seg et godt nettverk. Dette igjen forsterker følelsen mange allerede har av å stå på utsiden av samfunnet.
Vi mener at mer fleksible økonomiske løsninger mellom NAV og barneverntjenesten vil være til det beste for ungdommene.
